Hanne

Jeg er blakk..

2010-12-02T20:41:00.005Z

...Eller...Jeg er egentlig ikke blakk, det er bare det at brukskontoen min gikk i minus i går. Flaks for meg at jeg har penger på sparekonto. Jeg liker ikke å bruke disse pengene til hverdags, men mat må man jo ha (og penger til kafe, kino, festival, julegaver osv.). Poenget er at selv om jeg er blakk, så har jeg likevel penger nok til å overleve disse siste to ukene før jeg reiser fra Oslo. Etter dem har jeg tenkt å la min kjære familie betale maten min for en stund. Som en slags betaling for at jeg beærer dem med mitt nærvær.

Uansett: Problemet er at når jeg ikke skal bruke penger, så finner jeg ting jeg vil ha overalt!! Jeg har f.eks. forelsket meg i smykkene på nettsiden www.cocoo.se. Her får man forøvrig 15% rabatt før julaften hvis man bruker rabattkoden ELISE. Nå som jeg var så godt igang kan jeg like godt slenge med et bilde med noe av det jeg vil ha herfra: Bortsett fra dette vet jeg ikke hva jeg ønsker meg til jul. Jeg glemmer det med en gang jeg har kommet på noe nytt. Eller jo forresten! Jeg ønsker meg nytt pennal!! Hvis jeg ikke får det må jeg kjøpe et selv, i og med at glidelåsen på det fra ungdomsskolen er ødelagt...

Kos dere i adventstida da, folkens!

Jeg elsker Harry Potter

2010-09-03T20:15:00.009+01:00

Jeg fikk Harry Potter og de vises stein den dagen jeg fylte 11 år. Da denne var utlest brukte jeg for første gang mine egne lommepenger på en bok: Harry Potter og mysteriekammeret. Jeg og Harry Potter hadde tatt våre først skritt mot det som skulle bli et livsnært og lidenskapelig forhold. Ettersom jeg kom lengre ut i bokrekken vokste besettelsen, og jeg merket fort smerten ved å lese fortere enn forfatteren kunne skrive. Jeg savnet den kjære borgen jeg kjenner så godt, tørstet etter å høre mer om mine gode venner, og lengtet etter bekreftelsen på at det kom til å gå bra med dem.

Når jeg leser Harry Potter forsvinner tid og rom. Jeg forviller meg inn i Rowlings magiske verden, med all sin fortryllelse og forferdelse. Den blir min virkelighet. Jeg smiler og ler når ting går bra, jeg gråter når menneskene dør og fortvilelsen tar overhånd. Alle bokens følelser overføres til meg, og jeg lever meg mer inn i boken enn jeg ofte gjør i min egen virkelighet. Jeg kan ikke lese kun 1 av bøkene og legge serien fra meg. Jeg må lese alle. Jeg kan ikke se en ny film uten igjen å trå inn i alle de 7 årene jeg får følge Harry. Jeg er besatt av denne verdenen. Jeg suger til meg all den herlige magien, og klenger meg til det barnslige håpet om at slik verden faktisk eksisterer. Jeg venter fortsatt på mitt brev fra Galtvort.

Så...I løpet av sommeren har jeg lest hele serien på nytt (og de siste kapitlene i nr. 7 opp til flere ganger). Jeg gleder meg som et barn til å se filmen, selv om jeg vet at bildene på skjermen aldri kommer til å bli like korrekte og levende som de jeg finner inne i mitt eget hode. Å si at jeg elsker Harry Potter er overhode ikke en overdrivelse, det er heller en kraftig underdrivelse.

Du store verden, så liten den er blitt

2010-03-16T20:24:00.004Z

Da jeg tok meg en tur langs Bogstadveien idag, så jeg plutselig dette:Det er ikke hver dag jeg er så heldig å se et spor av mitt kjære hjemsted midt i Oslo :)

Funfacts

2010-03-01T20:02:00.003Z

.....Eventuelt bare facts...Altså fakta....Om meg

Jeg baker brød, fordi jeg synes det er altfor slitsomt å spise kjøpebrød. Må liksom spise så mye for å bli mett
Noen ganger blir jeg ubeskrivelig lei av å være en svaksynt astmatiker med atopisk hud og diverse høyst irriterende allergier
Jeg setter av en halvtime to dager i uka til å være med Gud, bare oss to (evt. oss fire (tog du 'an?))
Jeg har diverse tvangstanker, bl.a. går jeg alltid på do rett før jeg går ut døra hjemmefra eller legger meg, selv om jeg egentlig ikke må på do
Kjæresten min har skjegg, og planlegger ikke å fjerne det med det første
Jeg er en sjokoholiker som har avhengigheten min under kontroll 4 dager i uken, men lar den løpe fritt de 3 andre
Jeg tar 120 sit-ups og 16 push-ups hver hverdag...
...og hører da på de energigivende sangene til mamma mia-soundtracket (ender ofte med at jeg står foran speilet og mimesynger med iPoden som mikrofon)

Dexter in my heart

2010-01-29T22:45:00.004Z

Soundtrack: Chopin - Nocturne Op.9 No.2

For ikke så lenge siden kjøpte jeg sesong 1 av Dexter, bare sånn helt random. Dette førte til at jeg forrige helg kjøpte sesong 2 av Dexter. Å bruke penger på sånt er kanskje ikke noe man bør gjøre på impuls. Men bror var med, og han sa at man skal kunne spandere på seg sånt en gang iblant. And my brothers word is law. Han er jo trossalt politi.

Uansett: Jeg har sett en episode Dexter (ca. 50 min) hver eneste dag i det siste. Idag så jeg en episode der Dexters søster får øynene opp for det fredelige i Chopins klassiske musikk. Denne detaljen har relativt lite å si for seriens tema og handling, men jeg merket meg likevel det stykket hun hørte på: Chopin - Nocturne Op.9 No.2. Dette stykket traff meg bare midt inni følelsesregisteret. Det er så pent. Ingen ekstravaganse. Enkelt. Det passer så sykt bra til sinnsstemningen min nå i kveld, og jeg har sittet her og hørt på klassisk musikk siden. Hvorfor skjer dette hver eneste gang jeg bare skal høre bittelitt på et bittelite klassisk stykke? Det er noe med den klassiske musikken. Men hva det er, er det vanskeligere å si.

2009-sokkene

2010-01-27T19:14:00.005Z

Jeg har helt glemt å skryte av at jeg faktisk ble ferdig med mine første selvstrikkede ullsokker i 2009! Uansett, her har dere et bilde av vidunderet:

Livet blant norske kjendiser

2009-12-10T19:01:00.005Z

Når man bor i en storby som Oslo, er det nesten ikke til å unngå å møte både stort og smått fra norges kjendisverden. Personlig har jeg møtt hele to kjendiser på kloss hold dette semesteret (som jeg husker iallfefall!). Den første var da den velbesladrede (om dere ikke skjønner det når jeg bruker mine egne ord, burde dere føle dere dumme) Sandra Lyng Haugen. Dette nære møtet skjedde på Egon Paléet. Jeg og mamma skulle bare spise en aldri så liten lunsj, da hun (og noen som så ut som besteforeldrene) satte seg ved nabobordet. Da frøken Haugen skulle bestille kastet hun et blikk på maten min, syntes den så god ut, spurte hva det var, og bestilte akkurat det samme! Hvem hadde trodd at lille meg fra lille Alta i lille Finnmark skulle kunne ha en slik innvirkning på en av norges kjendiser?! Ikke jeg iallefall. Men nå har jeg lært. Jeg kan påvirke kjendiser, kjendiser påvirker samfunnet, så nå skal jeg bare formulere min nye egenproduserte ideologi, så skal jeg påvirke hele Norge til å oppføre seg akkurat som JEG vil. Jeg tror det kan bli bra.

Det andre møte skjedde faktisk idag, på den dagligvarebutikken som er nærmest min nåværende bolig. Rett bak meg i kassakøen på denne pittelille butikken stod plutselig han som er Tina fra Tina og Bettinas videoblogg i Torsdags kveld fra Nydalen (nei, jeg aner ikke hva han heter)! Han kjøpte en pakke snarkokt risgrøt fra Toro og en liter melk. Jeg vurderte å si at den grøten ikke er så god, og at han heller burde spandere litt ekstra tid på middagen sin og lage ordentlig grøt. Men der jeg stod og betalte for frossenpizzaene mine følte jeg ikke helt for det (det var tilbud, jeg er egentlig dritsunn! Dessuten er det eksamen. Vil du har flere gode unnskyldninger?). Uansett: Jeg har aldri lagd grøt helt selv, men jeg kunne sikkert ha blitt med han hjem og hjulpet til hvis han ville det. Han bor jo tydeligvis i nærheten.

Ellers holder jeg på å dø av kjedsomhet. Å ha eksamenslesetid i to uker er litt i meste laget, heldigvis kan vi studiefolk samles til felles lunsj og klage over vår grusomme situasjon.

Julegaveønskeliste

2009-11-24T19:28:00.006Z

Listen vil oppdateres gjevnlig fram mot jul

CDen til Petter Carlsen
Browniesform (til gul toropose)
Vinterklær (ullsokker, luer, votter, skjerf/hals osv)
Ullsinglett (eks fra Pierre Robert)
Undertøy
Kort løpebukse (sånn ultrastram greie)
Treningstopper
Kodelås
Smykker, armbånd, ringer osv (fake, fra accessorize o.l.)
Poselukkere
Oreos
Freia eller Fairtrade melkesjokolade
Stooooor ryggsekk
Databibel
Filmer:
The notebook
en eller annen litt macho film som jeg kan like, sånn at jeg og Daniel kan se en av mine filmer en gang uten at jeg må tvinge han til det eller bruke dådyrøyne
Bøker:
Twilight-serien (på engelsk)
Kristoffer Schau På vegne av venner
Studieversjon av NT05
Evangeliesynopse

Årets bursdagsfangst

2009-11-19T17:22:00.002Z

I tillegg inneholdt haugen på et tidspunkt en pakke kinderegg (som av naturlige årsaker er borte nå), også har det tikket inn noe gledelig på kontoen (sparekontoen vel og merke...skal jeg ta det som et hint?). Også kommer det nok a little something når a certain someone kommer til Oslo i morgen;)

Alt i alt vil jeg si at jeg er relativt overfornøyd!

Joyful, joyful

2009-11-11T11:31:00.002Z

Idag var det gospelmesse med temaet "glede" på MF, altså en gudstjeneste fullspekket med livlige gospelsangers glade budskap. En slik messe kunne ikke kommet på et bedre tidspunkt! Musikken og sangen er så kraftig, og jeg ble helt revet med (det syntes kanskje ikke så godt utenpå, men inni meg var det full fest)! Messen ble for meg en liten wake-up-call, en påminnelse om hva som er viktig i kristenlivet. Som teologistudent har jeg i høst tenkt mye på om jeg egentlig passer til å bli prest. Jeg lever på ingen måte et perfekt liv, og er ofte forvirret når det gjelder hva som er rett og galt. Ikke minst gjelder dette ting jeg føler er helt greit, men som jeg kanskje egentlig burde synes er galt og burde holde meg langt unna. Jeg har tenkt mye på prosessen med å legge av seg dårlige vaner og livsmønstre, for at jeg om 6 år skal være et godt forbilde for andre kristne. Dette er mange og tunge ting å tenke på, og det var ikke før jeg satt der i kantinen med lystig gospelsang som fyldte rommet at jeg forstod hvordan denne tankevirksomheten har påvirket troen min. I nesten hele høst har mitt forhold til Gud vært preget av at jeg ikke føler meg god nok, og ikke skjønner hvordan jeg skal bli det. Jeg har diskutert med meg selv i det uendelige, men planer om forbedring holder seg i tankene og jeg ser ikke framskritt i mitt faktiske liv. Denne streben etter å ville være bedre er en god ting, men å gå rundt å føle at man aldri blir god nok er en dårlig ting. Plutselig har gudstroen min blitt forbundet med et liv jeg ikke kan leve opp til, en slags indre kamp om hvem jeg skal være. Ikke at jeg er i noen eksistensiell krise, men det er slitsomt fordeom. Heldigvis kom denne gospelmessen, som en påminnelse om viktigheten av å glede seg over livet. På en liten time har en høst med tunge tanger blir forvandlet til en grensesprengende glede som brer seg i hele kroppen min, alt takket være den virkningskraften musikken (og Gud) har på meg. Jeg kan ærlig talt ikke huske sist jeg følte meg så gladkristen! Vi er ikke perfekte, derfor døde Jesus for oss, og det beste vi kan gjøre er å leve livet i glede over den nåde Gud har vist oss ved å ofre sin sønn.

Joyful, joyful, Lord, we adore Thee, God of glory, Lord of love
Hearts unfold like flowers before Thee, Hail Thee as the sun above
Melt the clouds of sin and sadness, drive the dark of doubt away
Giver of immortal gladness, fill us with the light - of day,
light of day

Økonomi

2009-10-15T20:51:00.006+01:00

I går fikk jeg over 6000 kr fra lånekassen. Idag har jeg litt over 1500 kr igjen. Jeg har ikke kjøpt noe overdådig en gang. Den stakkars lommeboka mi lider av forrige måneds synder. I'm in pain. Seriøst. Jeg trenger en ny bukse, hansker/votter og kanskje en varm genser. Og hjertet mitt lengter etter et par fantastiske skoletter fra bianco. Jeg har ikke råd. Den neste måneden kan jeg ikke gjøre noe annet enn å spise, og det er bare såvidt. Studentøkonomi sucks bigtime!

På dette tidspunktet ser jeg det høyst relevant å minne om at jeg har bursdag 14. november, og at du finner min oppdaterte ønskeliste her.

Den gode hjelper...

2009-10-10T14:51:00.005+01:00

...eller ikke. Idag gikk jeg meg en liten tur. Først skulle jeg kjøpe markeringstusj på Tåsen senter, derette skulle turen gå til Ica. På veien til Tåsen senter så jeg en gammel dame som gikk helt usannsynlig sakte. Hun hadde et par gåstaver, men kunne ikke bruke dem fordi hun drasset på en stor pose/bag. Stavene ble en ekstra ting å bære istedet for en hjelp til å gå. Jeg tenkte med meg selv at denne damen vil jeg sannelig hjelpe litt. Jeg så for meg hvordan jeg skulle gå bort til henne og si "unnskyld, skal du gå langt? Jeg lurte på om jeg kunne hjelpe deg å bære den store posen!". Damen skulle være litt skeptisk i starten, men dette skulle gå fort over. Hun skulle bare gå et lite stykke, og på veien ville vi ha en hyggelig samtale. Både hun og jeg ville synes at jeg var et godt eksempel på at dagens unge ikke er så ille som det sies. Mens jeg tenkte dette gikk jeg rett forbi den gamle, og kom meg raskt til Tåsen senter. Jeg kjøpte markeringstusjen min og gikk til Ica. Utenfor butikken så jeg igjen den gamle damen. Mens jeg hadde rukket å komme meg helt til Tåsen senter og tilbake, var hun såvidt kommet seg fram til butikken. Hun hadde i det minste funnet en måte å benytte gåstavene på samtidig som hun bar posen, men det så ikke særlig praktisk ut. Igjen kom tankene om å hjelpe henne. Jeg kunne henge på Ica til hun var ferdig å handle, for så å hjelpe henne med både den store posen og varene hennes. Så handlet jeg det jeg skulle og gikk hjem.

Hvorfor? Hvorfor hjalp jeg ikke den gamle damen? Er samfunnet jeg er oppvokst i så strengt når det gjelder kontakt med fremmede, at jeg følte det ville være galt av meg? Er det ikke godtatt å trenge seg på folk på denne måten? Var det personlig sjenanse som var i veien? Ikke vet jeg, selv om jeg har grublet en del på det nå. Alt jeg vet er at jeg hadde inderlig lyst til å hjelpe den damen, men noe hindret meg i å ta steget og faktisk gjøre det.

Oppgaveskriving

2009-09-22T19:20:00.002+01:00

Jepp, da var man endelig kommet ordentlig i gang med oppgaveskriving. For de som lurer, kan jeg si så mye som at jeg skal skrive 2000-2500 ord om form og innhold i Matt 9,1-8.

Kjærestens slitte t-skjorter

2009-09-20T15:08:00.004+01:00

Ettersom tiden og kjæresteforholdet går videre, merker jeg at terskelen for å bemerke ting jeg kanskje ikke er 100% fornøyd med blir lavere og lavere. Jeg mener ikke at jeg holder på å bli supernegativ, jeg gir jo trossalt komplimenter også! Men tilbake til saken: Et tema jeg har tatt opp litt nå og da iløpet av de siste månedene, er Daniel sine altfor slitte t-skjorter. Han har (hatt) et par utrolig slitte t-skjorter, som jeg ærlig talt ikke synes han burde bruke mere i det hele tatt. Dere tenker kanskje at jeg er litt overfladisk, men puma t-skjorta på bildet her har seriøst RUST på seg. Når en t-skjorte har hull kan man til nød bruke den, men når det er rust i hullene synes jeg det har gått litt for langt. Daniel klarte å glemme denne t-skjorta hos meg i sommer, og jeg ikke tenkt å gi den tilbake. Selv om den er slitt, er den utrolig god å jogge i! Dessuten ser den mye kulere ut som en oversized tee. Da jeg var i Trondheim for ikke så lenge siden bemerket jeg at nå var jeg egentlig relativt fornøyd med garderoben hans, men den røde t-skjorta kunne ha godt av å aldri mere se dagens lys. Og vet du hva, da fikk jeg den! Jeg elsker å sove i store t-skjorter, spesielt Daniel sine, og på denne måten kan den fortsatt komme til nytte uten å se dagens lys. Jeg er utrolig fornøyd med den ordningen! Nå som han har to t-skjorter mindre må de kanskje erstattes, og jeg som er innbarka H&M-fan foreslo å stikke innom en tur. Daniel har lenge vært prinsipielt mot H&M (hva prinsippet gikk ut på, vet jeg ikke), men nå har vi avtalt at jeg skal få kle ham opp med et visst budsjett på H&M når han kommer til Oslo! Åh, som jeg gleder meg! Nå er det bare å bli kjent i herreavdelingen før han kommer!

Mandag - En fantastisk dag!

2009-09-07T16:45:00.007+01:00

Idag har jeg hatt min første prøve på universitetsnivå! Det var riktignok ikke en ekstremt lang eller vanskelig prøve (faktisk brukte jeg kun en halv time, halvparten av tiden vi hadde til rådighet), men Gud vet at jeg har lest MYE. Jeg fikk ikke akkurat øst ut all bibelkunnskapen min, men jeg tror at jeg fikk øst ut alt jeg trenger for å bestå. Hvis denne prøven ikke er bestått, må jeg ha misforstått noe veldig vesentli. Isåfall skylder jeg på kirka, det er tross alt der jeg gikk på søndagsskole.

Før jeg tok t-banen hjem, kjøpte jeg Sambucol, så nå skal jeg drepe alt som finnes av basiller inni meg. Plutselig ble jeg forferdelig sulten, og kjøpte meg en krydderpålse på Narvesen (alle pølser koster 19 kr der :D). Da jeg kom hjem bakte jeg brød.
Plutselig ble jeg veldig sulten (igjen), og da var det ikke annet å gjøre enn å lage middag.
Etter det har jeg kun slappet av foran tven, noe som indikerer hvordan resten av dagen min skal bli.. Jeg må riktignok vaske både noen klær og meg selv idag, men etter det skal jeg slappe av med Grey's og legge meg TIDLIG.

Idag er rett og slett en helt fantastisk dag, og nå sitter jeg her stappmett og med en ordentlig feelgoodfølelse! Livet er HERLIG, altså!

Flisa i Oslo

2009-09-07T16:34:00.006+01:00

Denne helga var Lene-Lise i Oslo, og i den anledningen hadde jeg planlagt å ta en masse bilder for å lage en bildeblogg. Personlig syntes jeg det var en god plan, problemet er bare at jeg kun husket på dette to ganger. Derfor mangler det bilder fra browniespising, besøk på Munch-museet, skrikkaka, minishopping og standbesøk, pizzabaking- og spising m.m.

Men noen ting klarte jeg da å få bilde av! Hanne

Hanne kan ikke vaske klær av ull. Men hvis du er 7 år og vil ha en genser i str M, er det bare å rope ut!

Engasjerte Altaværinger spiller Vadsøspillet

Klassisk musikk

2009-09-04T14:44:00.004+01:00

For et par minutter satte jeg meg ned foran skrivepulten min for å gjøre oppgaver til salmenes bok. Plutselig fikk jeg en enormt stor trang til å høre på sommeren av Vivaldi, og innså at jeg ikke kom til å få gjort stort før jeg hadde hørt den. Det sies at hvis en vil høre på musikk mens en arbeider, er klassisk musikk å anbefale. Da konsentrerer ikke hjernen seg om å huske teksten for å kunne synge med, det e bare en melodi som holder seg pent i bakgrunnen. Slik er det overhodet ikke for meg. Med en gang jeg satte i gang sommeren løftet armene mine seg automatisk opp i fiolinposisjon, og jeg begynte å "spille" med. Jeg begynner å merke at jeg virkelig savner fiolinen min. Fiolin har vært en fast del av livet mitt siden jeg var 7 år gammel, og at instrumentet mitt er i Alta, så utrolig langt borte fra meg, føles utrolig rart. Det er lenge siden jeg var flittig med øvingen, allikevel har fiolinaktiviteten holdt seg i gang via diverse orkestre og spilletimer. Jeg kan ærlig talt si at jeg elsker fiolinen min, den er en av mine aller kjæreste eiendeler. Jeg har flere ganger tenkt at hvis det noen ganger skulle begynne å brenne i huset, skulle jeg klare å få med meg tre ting: de to favorittbamsene mine og fiolinen min. Men nå må jeg slutte å skrive, for jeg hører på Zigeunerweisen, og det ble litt for vanskelig å skrive i takt med de raske partiene i dette stykket (Det er nærmest en tvangstanke for meg å gjøre ting i takt med musikken jeg hører på..)

Til slutt vil jeg bare be mamma og pappa om å ta med min kjære fiolin neste gang de kommer nedover, jeg klarer rett og slett ikke å være så langt borte fra den!

Ønskeliste

2009-08-31T15:26:00.016+01:00

Ja, jeg er fullt klar over at jeg ikke har bursdag før i november, men en ønskeliste kan aldri komme for tidlig! Personlig synes jeg det er ganske snilt mot familie, venner og kjæreste å si ifra tidlig hva en øsnker seg, slik at de kan forberede seg og slipper alt stresset med å finne noe jeg kan like i siste øyeblikk. Dessuten har jeg en tendens til å glemme hva jeg ønsker meg når tiden for å spre det nærmer seg, derfor velger jeg å skrive ned ønskelisten min allerede nå.

Gavekort på Bianco
CDen til Petter Carlsen
Soundtracket til Mamma Mia
Rektangelformet browniesform (sånn som passer til den gule toroposen)
Filmer: The Notebook, Love Actually
Ullsokker
Ordentlige treningsklær
Oreos
Freia eller fairtrade melkesjokolade
Klær eller gavekort til klær
Poselukkere
Veske fra Accessorize
Burt's Bees produkter: Body lotion, body wash og lip balm
Studieversjon av NT05
Databibel (sånn som farfar har)
En kul nøkkelring
Sånne derre ullsingletter (eks. Pierre Robert)
En kul kortholder
Votter/hansker

Oppdateres fram til 14. november!

Student

2009-08-21T14:55:00.002+01:00

Det var i går, midt i bibelfagstimen, at jeg satt og så meg rundt og plutselig ble oppmerksom på omgivelsene. Jeg satt i et auditorium sammen med mange andre, både folk som er like gamle som meg, og folk som er mer enn dobbelt så gammel som meg. Foran oss stod det en person med tittelen "førsteamanuensis" som snakket om hvordan det gamle testamentet i Bibelen er bygd opp. Det var da jeg tenkte: SHIT! Jeg er faktisk student nå! Jeg undervises ikke i klasserom lengre, jeg er i auditorier, og de som står foran meg og prater heter ikke lærere lengre, de er gjerne folk med titler så lange og avanserte at de strekker seg helt herfra og opp til månen. Jeg sitter frivillig i et stort rom der alle andre (forhåpentligvis) også er frivillige, og det er opp til oss selv hva vi gjør med det vi hører i dette rommet. Hvor mye jeg lærer er opp til meg selv i en mye større grad enn det noen gang har vært! Den 7. sept. skal jeg ha en prøve i bibelkunnskap, så om to uker (ca) må jeg ha sånn passe kontroll på hva som egentlig står i den boka jeg baserer mye av livet mitt på, og ikke minst HVOR de forskjellige tingene står. I tillegg har jeg nå mulighet til å velg hvilken eksamensform jeg vil ha. Jeg har valgt mappevurdering foran klausur, og hva disse begrepene innebærer gidder jeg ærlig talt ikke å gå inn på.

Studenttilværelsen byr også på en del voksne utfordringer og gjøremål. Jeg har f.eks. funnet ut at jeg ikke er spesielt kreativ når det kommer til middag, og jeg er ikke spesielt flink å lage mat til kun en person. Ellers har jeg sett meg nødt til å skaffe meg frimerker, da disse ikke lengre kan hentes ut fra en skuff hjemme i Alta. Personlig synes jeg det er ganske voksent å ha frimerker. Men sist og ikke minst: JEG HAR STEMT VED STORTINGSVALGET! Det er voksent, det!

Ting som er gøy med å jobbe på JYSK

2009-08-06T21:16:00.004+01:00

Vi har en trappestige som heter "Leifheit"

Vi er venner med Elkjøp som er venner med Hennig Olsen, noe som betyr gratis is

Jeg kan imponere gutta med å levere ut store, tunge varer, til og med helt fra kjelleren!

Å hoppe for å få tak i hageputene på øverste hylle i stedet for å bruke gardintrapp

Å sitte med flere tusen kroner mellom hendene under oppgjøret

Kunden som synes det er dårlig at prisen på kurvenved siden av ikke gjelder for reolen han tok sengesettet fra

At jeg kan åpne dører ved å dra et kort

Gratis parkering utenfor Sentrum Syd (Jaja, jeg VET at det allerede er en times gratis parkering der, men det føles godt likevel!)

Å smøre inn hendene med antibak. flere ganger daglig

Å pakke ut småting

Å kunne kjøpe milkshake på sentrumsgrillen for å ha under disken

Å bruke en datamaskin med touchskjerm (Å trykke rett på skjermen funker ikke like bra hjemme, trust me.. Jeg har flere ganger tatt meg selv i å trykke rett på skjermen med fingern uten å forstå hvorfor ingenting skjer..)

Å faktisk kunne hjelpe en kunde slik at han/hun blir ordentlig takknemlig

Å være med på å forbedre Jysk Alta sitt rykte (Vi har et seriøst dårlig rykte)

Jeg får 20% rabatt på alt i butikken, inkludert det som allerede er på tilbud

Og sist, men ikke minst, jeg får lønn slik at jeg (forhåpentligvis) kan overleve mitt første år som student uten å måtte oppleve et økonomisk sammenbrudd

PS! Hvis du er interessert i fast jobb i Alta til høsten, er Jysk interessert i deg!

Ruby

2009-07-23T19:01:00.004+01:00

Det har ikke vært så mye blogging på meg i det siste, men for et par dager siden skjedde det noe så fantastisk at jeg umulig kan la være å dele det med resten av verden. Jeg sitter i dette øyeblikk og skriver på min nye, røde Dell Studio 15, eller Ruby som jeg kaller henne. Jeg har hatt Ruby i kun et par dager, men forholdet mellom oss er allerede sterkere enn forholdet mitt til skoledataen noen gang har vært! Det var rett og slett kjærlighet ved første blikk. Ruby er min nye baby, og hun behandles med den største forsiktighet. Skoledataen ble ikke så altfor sjelden båret etter skjermen, og nesten daglig fikk den små slag av at sekken den befant seg i ubekymret ble sluppet ned på gulvet. Ruby derimot er ikke i nærheten av en slik behandling. Hun får ikke stå rett ved noe flytende, og hendene skal vaskes mellom måltider og databruk. Jeg er så glad i henne og så redd for å skade henne at jeg så vidt tør å bære henne opp trappen! Men hva kan jeg si, hun har alt jeg ser etter i en datamaskin! Hun er lett, har passe stor skjerm, blueray-ting, webcam, og sist men ikke minst, hun er RØD. Jeg føler virkelig at dette er starten på et langvarig forhold som skal holde ut i både gode og ond dager. Når jeg flytter til Oslo blir Ruby en av mine viktigste kontakter til gode, gamle venner, og jeg tror at vi spesielt i den første tiden blir å tilbringe mye tid sammen. Ruby er allerede blitt et viktig holdepunkt i livet mitt, og jeg gleder meg til å møte resten av verden med henne ved min side!

Sommer

2009-07-19T21:00:00.009+01:00

Det er sommer. Jeg har masse å blogge om, men det har hittil ikke ført til no særlig blogging. Jeg har gjort andre ting istedet. Sue me!

Meg og min tremenning Thea på Skjærgårds M&M

The Band With No Name

Daniel på Raipastoppen <3

Klageblogg

2009-06-05T20:31:00.007+01:00

Jo, altså, det hele begynte da jeg for et par minutter siden logget inn på mailen min for å finne ut om zailor.no har sendt bestillingen min. Det første jeg ser er en mail fra samordna opptak med emnet "purring på manglende omslagsark". WHAAAT??!! Det omslagsarket sendte jeg jo for flere måneder siden (minst!). Jeg har hele tiden tenkt at den saken var ute av verden, men plutselig får jeg altså den herlige beskjeden om at jeg må gjøre masse tull for at søknaden min skal være gyldig, og det er ikke min egen skyld engang!! Og hele det omslagsarket er bare tull uansett! Det eneste jeg skal gjøre er å krysse av i en eneste liten rute, som ikke sier noe den dumme søkesiden ikke vet fra før av. Og dessuten er det total waste of paper! Det verste er at hele denne greia krever at jeg må ta en telefonsamtale til en fremmed person. Det hadde egentlig vært greit, hadde det ikke vært for at jeg har ANGST for å ringe folk. Hvis jeg ikke VET hvem som tar telefonen, tar det gjerne et par sekunder før jeg klarer å manne meg opp til å taste nummeret samtidig som hjerte mitt banker som et gammelt damplokomotiv som er i ferd med å eksplodere. Ironisk i og med at jeg er i et avstandsforhold og har ringt UTALLIGE ukjente personer via NU iløpet av de siste årene, men det er altså slik det ligger an. Irriterende, men sant. ARRRRRG!!!!!!!

Tema i mail nr. 2: Verdens miljødag. IDAG får jeg vite at masse tull må være gjort til I MORGEN til et arrangement som finner sted når jeg selv er på jobb. Min herlige flokk av medNU-ere i Alta har desverre ikke følt for å svare på den enkle lille mailen jeg har sendt dem, og jeg har derfor NULL peiling på hvem som kan være tilstede på arrangementet og faktisk kan ordne disse tingene. Så dagen før hele greia setter igang, er jeg nødt til å fortelle en snill dame at sorry, men Alta NU kan desverre ikke delta på arrangementet likevel. Jeg er gjerne med på å redde verden, men jeg altså jobb, og det er INGEN andre i lokallaget som har mulighet/lyst til å gi seg selv et spark i rompa og ta på seg LITT av det ansvaret jeg har båret alene i et par måneder nå. Noen har gyldige grunner, de andre får bare vokse opp og bli et par ti hakk tøffere i trynet enn de er nå. ARRRRG!!!!!!!!

Så til det jeg egentlig skulle sjekke: ordrestatusen på zailor.no. Joda, sex and the city shoeboxen ble sendt for lenge siden, og jeg skulle hatt den nå!!! Selvfølgelig er det ingenting som kan fortelle meg hvor i verden den måtte befinne seg. Håper jeg får den før fristen for å betale den går ut. Jeg er faltisk NØDT til å få den ganske så kjapt, ellers må stakkars Daniel se på en god del flere SATC-episoder enn han strengt tatt føler er nødvendig. ARRRRG!!!!!!!

Selvfølgelig skjer alt dette når jeg er totalt utslitt etter en arbeidsdag uten pause, slik at alt som krever den minste effort tas som et tegn på at verden går under.

Det er et faktum: Verden prøver å få meg til å bukke under, og jeg søker herved sympati!

Tidenes revolusjon

2009-05-31T21:57:00.003+01:00

Det hele begynte da jeg skulle ringe (eller ringes opp av) min kjære Daniel, som jeg savner utrolig masse. Derfor slenger jeg med et av de første bildene som ble tatt av oss.Men tilbake til saken... Altså, Daniel forsøkte å ringe meg, men fikk bare opptattsignal. Adapteret til hustelefonen vår var rett og slett ødelagt. Da teleselskapet vårt tydeligvis ikke var så interessert i kundebehandling, fant foreldrene mine ut at vi bare bytter til et annet. Dette gjalt både telefon og tv. Dette i seg selv virker kanskje ikke så revolusjonerende, men nå skal jeg fortelle deg det virkelig store: Vi har fått KABEL-TV!!!!!! Etter uttallige år der foreldrene mine ikke har forstått hva i all videste verden vi skal med kabel-tv, har endelig digitaliseringen satt inn for fullt i sølvbunkeveien 9. Jeg har egentlig aldri vært i tvil om at de kom til å skaffe seg kabel-tv, og har alltid regnet med at det kom til å skje når jeg var klar til å forlate redet. Uansett er jeg takknemlig for at jeg får nyte et beriket kanalutvalg under min siste tid her i Alta. Jeg har nå mulighet til å underholdes av 20 forskjellige tv-kanaler, inkludert tvNorge, tv3 og sist men ikke minst, DISNEY CHANNEL! Du kan si hva du vil om disney channel, men jeg trives godt med god moral og happy endings, og da passer disney channel fint. Nå føler jeg ikke noe større behov for å utbrodere mine tv-vaner, og avslutter derfor her for å la dere fordøye det faktum at herr og fru Øygard har skaffet seg KABEL-TV!

Kalde føtter

2009-05-25T17:45:00.003+01:00

Nå er vi midt i eksamenstida, og det er nok en del kalde føtter ute og går. Folk psykes ut bare ved tanken på på eksamenssituasjonen. De gruer seg i flere dager til å sitte i klasserommet som er så stille, at det eneste du hører er den tunge, kolsaktige pusten til eksamensvaktene. De kjenner presset krype nedover ryggmargen, og får ikke sove på flere dager. Jeg har også kalde føtter, noe som imidlertid ikke skyldes eksamenspresset. Det er faktisk ikke psykisk i det hele tatt. Jeg har rett og slett iskalde føtter. Jeg har frosset på føttene hver eneste dag i over en måned, og om jeg klarer å varme dem varer det bare en liten stund. Jeg har gått rundt lenge nå uten å forstå hvorfor jeg er så ufattelig kald på beina, men da jeg kjørte hjem fra spilletimen slo det meg! Jeg har gått rundt i hele dag uten å fryse på føttene i det hele tatt, og grunnen er ganske enkel: ullsokker! Jeg har rett og slett vært litt overmodig og sluttet med ullsokker altfor tidlig. Problemet er at jeg iløpet av vinteren har slitt hull i alle ullsokkene mine. Det betyr at jeg må strikke ferdig sokkene jeg begynte på for 4-5 måneder siden. Strikking er ikke helt min greie, og jeg har faktisk aldri strikket sokker før. Menmen...det er vel like greit at jeg lærer det først som sist. Jeg har jo tross alt lovet at jeg skal strikke et par til Daniel en gang! Heldigvis sa jeg aldri når de skulle være ferdige...

Dokultur

2009-05-15T15:46:00.003+01:00

I år har jeg blitt gjort oppmerksom på at jeg går på do oftere enn de fleste. Dette ble gjort ganske tydelig da mine kjære venner gav meg russenavnet "Skvettlapp". Først følte jeg meg kanskje en smule fornermet, men i løpet av russetiden har jeg kommet fram til at det sannsynligvis er sant. Det viser seg nemlig at jeg har utviklet ulike vaner for hvert do på skolen, og det sier jo sitt. Anyways...Med denne bakgrunnsinformasjonen skjønner vel alle og enhver at det er få som vet så mye om skolens forskjellige jentetoaletter som meg. Do-gåing på skolen kan være ganske intrikate greier, og jeg har derfor bestemt meg for å dele min kunnskap slik at flere jenter kan ta en velinformert avgjørelse neste gang de skal gjøre sitt fornødne på Alta vgs.

Glassgatadoen
Dette er skolens mest populære, og kanskje mest attraktive do. På et tidspunkt i løpet av dette skoleåret så faktisk ledelsen seg nødt til å henge opp en plakat på døra med henvisninger til de andre doene på skolen, for å minske trengselen. Denne doens arkitektur forteller deg med en eneste gang at det sannsynligvis er skolens nyeste do. Om du bryr deg mest om utseende og å følge med strømmen, er dette doen for deg.

Handicapdoen - Glassgata
Denne doen er beregnet på handicapede, men fungerer også godt til andre formål. Om du føler for å ha et helt rom for deg selv, er dette doen for deg. Er du litt sjenert og gjerne vil gjøre ditt fornødne uten å bekymre deg for at andre overhører ulydene dine, bør du også gå hit. Tidligere har det gått rykter om at denne doen også er et populært møtested for to mennesker av motsatt (eller evt. samme) kjønn, men dette går utenfor min personlige erfaring. Den siste gruppa som bør søke denne doen, er sminkedukkene. Doen har et stort speil og en stor vask, som tillater flere å sminke seg samtidig. Vær imidlertid oppmerksom på at etterlatt pudderstøv på vasken kan frastøte andre brukere!

Fangekjellerdoen
Dette er doen som befinner seg under L-fløya. Liker du at det grøsser nedoveer ryggen mens du går mot doen, er dette stedet for deg. Lyset er ofte dempet, og om du vil kan du velge en bås som ikke har lys i det hele tatt. Om du velger båsen med egen vask, får du gleden av å stå på en luke mens du vasker hendene. Dette kan gi assosiasjoner med å plutselig falle ned i et sort hull, og kan gi herlige, grøssende, frysninger nedover ryggen. Er du litt vågal, eller bare er ute etter litt spenning i hverdagen, er fangekjellerdoen noe for deg!

Guldoen
Denne doen befinner seg i andre enden av gangen til fangekjellerdoen, og alle båsdørene er helt gule. Dette er skolen aller største do! Det tar gjerne et par måneder før de fleste elevene innser at den eksisterer, men når du kommer inn blir du nesten målløs av det storslåtte rommet som ligger foran deg. Bortsett fra dette er guldoen en helt ordinær do. Den passer for deg som ikke har spesille do-preferanser, men samtidig trives med litt rom rundt deg. TIPS! Ikke bruk båsene nærmest vinduene, man kan nemlig se inn i dem utenfra.

Det finnes selvfølgelig flere doer på skolen, men disse velger jeg å ikke skrive noe om. Jeg kaller dem location-doer, og det er rett og slett fordi det ikke er noe spesielt med dem, men hvis det er de som er nærmest, er det de det føles mest naturlig å benytte.

Til slutt vil jeg anbefale alle å bli kjent med skolens toaletter, slik at det føles naturlig å benytte dem hver gang det skulle være nødvendig. Lykke til med do-gåingen!

Matterepetisjon

2009-04-28T20:20:00.009+01:00

I morgen har jeg heldagsprøve i matematikk R2. Iløpet av året har det vist seg at jeg suger i matte. Derfor har jeg null motivasjon til å jobbe med det, og ønsket om å reise langt, langt vekk melder seg med en eneste gang jeg ser på noe som kan ligne en vektor. Altfor ofte ender oppgaveløsningen min slik:

Likevel har jeg klart å få meg gjennom årets pensum på et eller annet underfundig vis. Etterhvert som repetisjonstrettheten melder seg, lander plutselig fokuset på alt læreboka inneholder av "morsomme" forklaringer og aktuelle bilder.

"Kjærester, fjellturer og integraler har det til felles at noen ganger er det lurt å snu og velge om igjen"
Disse fiskene ser ikke helt gode ut, og trenger kanskje litt penicillin. Denne tankerekken kan føre til nysgjerrighet over hvordan dette medikamentet nå egentlig ser ut.......Boka har heldigvis forutsett dette, og lagt ved et bilde av medikamentet
Matte kan være relativt avanserte greier (alt er visstnok relativt), men så lenge man har travhingsten Fantomet på laget, burde det ikke være et problem.

Lykke til, til meg!

Sko <3

2009-04-17T11:57:00.007+01:00

I går bestilte jeg det siste paret av disse fantastiske skoene i str. 36. Idag annulerte jeg ordren min. Grunnen var at jeg fikk mulighet til å få 25% rabatt på en valgfri vare. Jeg tenkte at da var det bare å annulere ordren, for så å bestille de på nytt. Men de skoene jeg avbestilte er ennå ikke lagt ut til salg igjen, og jeg begynner virkelig å bli ordentlig redd for at jeg ikke får bestilt de på nytt! Jeg er hodestups forelsket i disse drømmeskoene, og tanken på at jeg kanskje aldri får dem er rett og slett uutholdelig!!! Jeg er vanligvis ikke så altfor materialistisk, men akkurat idag føles annuleringen av den bestillingen som mitt livs største feil. Det tærer virkelig på sjelen min og vite at det er helt og holdent min egen feil hvis jeg aldri får disse skoene. Jeg vet ikke lengre hvor jeg skal gjøre av meg, skoene er alt jeg klarer å tenke på! Jeg må ha dem!!!

Oppdatering:
Skoene kom ut på nett i morges, og jeg bestilte dem på nytt med 87 kr. i rabatt!! Endelig har jeg fått sjelero. Og hvis noen andre vil ha dem; synd for dere, de er utsolgt igjen!

Trening

2009-03-31T18:38:00.002+01:00

I fire uker har vi hatt egentrening, og det har egentlig gått ganske bra. Iløpet av denne perioden har jeg faktisk klart å utføre litt styrketrening, og jammen så det ikke ut til å funke også! Det som er så kjipt med muskler, er at de lett forsvinner. Hvis du har en halvveis imponerende muskelmasse, tar det gjerne litt tid før musklene har krympet ned til ingenting. Hvis saken er den at musklene nettopp har begynt å vokse, går det derimot ganske fort å miste det lille du har. Nå har det kun gått en uke uten noe særlig fysisk aktivitet, og jeg kjenner det så altfor godt. Det kjennes som om alle leddene i kroppen min har stivnet til, og musklene er omdannet til fiskeboller.

Det er vel ingenting annet å gjøre en å begynne med litt styrketrening igjen, og å fortsette med skiturene mine. Problemet er at dette er en smule slitsomt, og at det noen ganger føles så sinnsykt tiltakstrengende. Derfor har jeg idag brukt litt tid på å tenke ut hvordan det kunne blitt enklere, men kom kun på to brukbare forslag. Det første er en slags maskin som på mirakuløst vis trener alt du har av muskler mens du bare henger fast i den og ser på tv. Det andre er å finne den hemmelige inngangen til Harry Potter-verdenen, der det sannsynligvis vil være mulig å få tak i en trylleformel som for deg i form så fort som bare det! Men nå finnes det jo ikke noen mirakuløs treningsmaskin, og ingen har funnet inngangen til Harry Potter-verdenen. Konklusjonen blir derfor at ingen av forslagene min er særlig brukbare allikvel, og jeg stiller meg derfor åpen for forslag!

Edderkopp i snøen

2009-03-04T17:12:00.005Z

Idag da jeg kom hjem fra skolen var det enda lyst ute, så jeg bestemte meg for at dette var det rette øyeblikket for ukas skitur. Det meste av turen gikk ganske ubekymret for seg, og jeg gikk og gikk mens jeg mimet til sangene som strømmet ut av iPoden (hvis jeg ikke hadde vært så anpusten hadde jeg nok sunget med også!). Men plutselig, mens jeg fiskebeinet meg opp en bakke så jeg noe lite og svart på bakken. Da jeg innså at det svarte hadde bein begynte jeg automatisk å gå litt fortere. Jeg håpet nesten at den døde da jeg gikk forbi, for å være sikker på at den ikke krøp inn i navvelen min og la egg eller no. Men så slo det meg at den egentlig ikke så no særlig ekkel ut. På sommeren får man alltid den følelsen av at noe kryper på deg hvis du vet at det er et krypdyr til stede, men på vinteren føles det ikke sånn i det hele tatt. Den stakkars lille eddekoppen var helt alene i verden, og hva i granskauen (og litt furu og bjørk) gjorde den egentlig i en skiløype midt på vinteren? Hvordan har den klart å overleve så langt? Og kommer den til å dø nå som den kravler rundt alene på snøoverflaten? I så fall burde jeg kanskje ha drept den med vilje for å spare den smertene av å dø av sult og kulde. Problemet er bare at hvis man dreper en edderkopp begynner det å regne. Hadde det vært nedbør generelt ville det vært greit. Jeg tar gjerne imot litt mere snø, men regnet kan godt holde seg unna noen måneder til. På dette tidspunktet i tankerekka kom jeg på det forrige blogginnlegget mitt, og husket at jeg ikke er overtroisk. Så kanskje jeg burde most den litt med skistaven min likevel..... Uansett fikk jeg meg en helt fantastisk skitur i et vintervær så nydelig at det kun finnes her i Alta!

Produktivitet, helter, dubbedisme og overtro

2009-02-26T15:21:00.011Z

Idag troppet jeg opp på skolen våken og opplagt, og klar til å jobbe hardt med det kapitlet i IT jeg ble ferdig med før vinterferien. Derfor ble jeg litt nedslått da vi fikk vite at læreren er borte, og at det ikke ble IT idag. Det som egentlig føltes nedslående var at jeg hadde stått opp kl. 7 og plutselig ikke hadde time før kl. 12. Siden jeg og Lene-Lise var i samme båt, bestemte vi oss for å dra hjem til henne. Nå hadde vi fire fritimer, noe som kan være ganske nyttig når man har matteprøve uka etter. Tenk å få muligheten til å repetere SÅ mye matte, og i tillegg kanskje få skrevet øktplan til neste gymtime! For en gylden mulighet til å være produktive, for en gave! Men da vi kom til Lene-Lise var vi ganske trøtte, og fant ut at det beste vi kunne gjøre med situasjonen var å vekke oss selv med et sukkersjokk i form av brownies. Dermed var det ikke noe annet å gjøre en å kjøpe en pakke Toro brownies og sette igang. Nå sier det seg selv at man ikke kan spise brownies uten underholdning, og i og med at vi var for trøtte til å utføre den kjente og sosiale handlingen kalt kommunikasjon, ble vi nødt til å se en film. Når det er skoletid er det viktig at man gjør noe lærerikt selvom man ikke er på skolen. Derfor var det naturlig å se en disney-film, og valget falt på "Mulan". Etter filmen kom jeg til å tenke på da Daniel skulle skrive en stil om kvinnelige helter. Det er så utrolig typisk å tenke på menn med en gang det er snakk om en helt, men det finnes faktisk kvinnelige helter også! Mulan er en kvinnelig helt. Hun reddet tross alt Kina, fikk profetens segl og the bad guys sverd. Dessuten sa de rett ut i filmen at hun var en helt, og disney lyver ikke. Disney har faktisk ganske mye makt. De er blandt annet ledende i spredningen av dubbedismen. Dubbedismen er kanskje ikke et livssyn, men det er et TV-syn. Dubbedismen har ført oss inn i en verden der folks lepper ikke beveger seg i takt med det som bli sagt. Dette er unaturlig, allikevel er det blitt ganske vanlig. Spesielt for barn. De er blitt dubbedister hele gjengen. Hvis jeg kommer opp i eksamen i religion skal jeg fortelle sensor om dubbedismen og hvordan den gir menneskene en annerledes måte å oppfatte verden på. Samtidig som verden omringes av dubbedismen, er overtroen på vei helt ut. Jeg har aldri vært overtroisk, og etter idag kan jeg konstatere som et faktum at overtro bare er tull. Jeg har gått under en stige fire ganger idag og lever ennå. Ellers har jeg blandt annet kappløpt om en stol, fått revet et hårstrå fra hodet mitt, tatt bussen fra Kinarestauranten for tredje gang denne uka og lært at det er lurere å se opp for spisse ting enn for stiger.

Tromsø Flyplass - Langnes

2009-02-17T10:32:00.002Z

Iløpet av de siste tre årene har jeg tilbragt utallige timer på Langnes. Dette har ført til at denne flyplassen har klart å bli et sted der jeg virkelig føler meg hjemme. Det føles helt naturlig å labbe rundt på flyplassen i ullsokker, og jeg har flere ganger satt meg ned midt på gulvet på narvesen for å lese litt i en god bok. Flyplassen er fylt med gode, overtrøtte minner. Sammen med gode venner har jeg bl.a. fått erfare at det faktisk er plass til 5 ungdommer på flyet på lekerommet, og at det ikke er lov å kjøre leketraktoren til enden av flyplassen og tilbake. Flyplassen har i tre år vært et kjent sted for meg, og den har heller ikke endret seg mye i løpet av denne tiden. Dette har forandret seg. I går skulle jeg vente på Langnes i tre timer, og alt det kjente var snudd på hodet. Den rolige flyplassen min var gjort om til en bråkete byggeplass, og den kjente atmosfæren var borte. Jeg føler meg ikke hjemme på Langnes lengre. Det er egentlig litt trist. På en annen side passer det ganske bra. Den tiden der jeg gjevnlig skal sitte på den flyplassen og vente i time etter time er over. Jeg har vært med på mitt siste arrangement som alltid etterfølges av timelange besøk på Langnes. Jeg skal aldri mere være i en situasjon der det føles naturlig å labbe rundt i ullsokker og lese bøker fra narvesen på denne flyplassen. Langnes har lenge vært et hjemlig sted for meg, og nå når jeg ikke trenger det lengre, blir det kjente og hjemlige borte. Både jeg og Langnes er ferdig med en periode og på vei inn i en ny. Det er nesten som om Langnes endrer seg etter mine behov. I framtiden komme jeg til å ønske at flyplassene jeg er på har nok å tilby, både av butikker å kikke i og mat å spise. Jeg gleder meg til ombyggingen er ferdig, og jeg får se alt det nye Langnes har å by på. Langnes er ikke som et hjem lengre, men i går kunne jeg nyte en fersk baguette fra upper crust, en endring som passer meg bra. Til slutt vil jeg bare takke Langnes for tre gode år, og ønske flyplassen lykke til med de nye endringen!

Bekjente

2009-02-10T15:01:00.004Z

Idag møtte jeg en bekjent. Jeg møter vel egentlig bekjente hver eneste dag, men forskjellen er at i dag tenkte jeg over det. Det er ganske rart med bekjente. Noen har man en fast rutine med, enten det er et lite smil når man møtes, et kort "hei" eller en liten samtale. Andre er det rett og slett vanskelig å forholde seg til. Du vet ikke helt hvordan du skal oppføre deg. Er dette en gi-et-lite-smil-til-person, eller er det kanskje en ha-en-kort-samtale-med-person? Og kan du egentlig vite om det er en jeg-kjenner-deg-ikke-godt-nok-så-ikke-snakk-til-meg-person? Slike bekjente gjelder i hovedsak, iallefall for min del, foreldres venner og søskens venner. Dette er kanskje fordi disse er i en annen aldersgruppe enn meg selv, og selvom vi naturlig omgås en del, kjenner vi hverandre egentlig ikke. Heldigvis finnes det både foreldres venner og søskens venner det er lett å forholde seg til. Det var en slik bekjent jeg møtte idag. På bussen hjem fra skolen traff jeg på en av mammas venninner. Denne venninnen er kjempegrei, og hele vesenet hennes tilsier at hun er utrolig koselig. Bussen ble veldig full, så jeg satte meg ved siden av henne. Dette hadde jeg ikke gjort med alle mine foreldres venner, men med akkurat denne vennen føltes det helt naturlig. Vi snakket litt om forskjellige ting, og hun gav meg til og med komplimenter, både i forbindelse med mitt miljøengasjement og mine taleegenskaper. Det var i grunn en veldig trivelig busstur, og jeg vil si at dette var et veldig bra møte med en bekjent.

Barents Youth Symphony Orchestra

2009-02-09T07:43:00.009Z

Denne helga har jeg tilbragt i Tromsø på BYSO. BYSO er et symfoniorkester med musikere fra både Russland, Finland og Norge. Denne helga hadde vi konsert, og siden mamma og pappa ville få det med seg kjørte vi den 6 timer lange turen til Tromsø. Fredags kveld gikk med til sosiale greier, noe som alltid er koselig og gøy.

Øvingen startet på lørdag. Jeg synes egentlig at det gikk overraskende bra! Vi var veldig flinke, og tiden fram til fri kl. 18.00 gikk kjempefort. Da var det på tide med den vanlige turen til butikken. Det var ganske kaldt ute, og Daniel mente jeg burde bruke lue fordi det var så kaldt og jeg alltid fryser sånn. Jeg liker ikke lue. Derfor nektet jeg å ta den på meg. Da sa Daniel at han skulle hive meg i en snøhaug, noe jeg synes var ganske så urimelig i grunn. Hvis man ligger i en snøhaug fryser man uansett om man har lue på eller ikke! Heldigvis for meg ble ikke den planen gjennomført. Det kan innrømmes at jeg holdt på å fryse halvt ihjel på tur til butikken, men det sa jeg ikke noe om for å bevise at lue er unødvendig. Jeg tror ikke Daniel tenkte noe over hvor aktivt jeg gikk inn for å skjule at blodårene mine var på god vei til å fryse til is. Jeg liker fortsatt ikke lue. Senere fant jeg ut at jeg ville prøve tåspissko. Vi bodde tross alt på en kulturskolen, vi hadde tilgang til en dansesal, og det er mange som ikke har hengelås på det skapet der de oppbevarer sitt danseutstyr. Jeg innrømmer gjerne at det kanskje ikke er helt OK å gå gjennom andre sine eiendeler i håp om å finne et par sko man vil prøve, men jeg klarte å resonnere meg fram til at i mitt tilfelle var det egentlig helt OK allikevel. Hvis det hadde vært en som danser tåspiss tilstede kunne jeg forklart situasjonen min, og hadde garantert fått prøve skoene hennes. Jeg danser klassisk ballett, men har aldri prøvd tåspiss. Jeg er ikke akkurat så proff når det kommer til dansing, så jeg kommer aldri til å lære meg å danse på tåspissen heller. Derfor kommer jeg aldri til å skaffe meg tåspissko, og jeg kjenner ingen som har det som har samme skostr som meg. Kjipt. For jeg har virkelig ordentlig lyst å bare prøve det bare en eneste gang! Derfor så jeg gjennom alle skapene uten hengelås i håp om å finne et par sko som passet. Jeg rotet ikke gjennom folk sine saker, altså, bare åpnet skapene og tittet forsiktig inn. Det eneste jeg rørte var to par tåspissko. Begge parene var for store, og jeg har fortsatt ikk prøvd tåspissko. Ellers var det i grunn en ganske fin dag :)

Nå gidder jeg ikke skrive så mye mer, så her kommer en kort oppsummering av søndagen:
- Konsert: Bra (Elsker Farandole, vi var best!)
- Pizza på Peppes med mamma, pappa og Daniel: Mettende
- Kjøretur fra Tromsø og hjem: Kjedelig, men overlevelig
- Snakket i tlf med Daniel når jeg kom hjem, han fant ut at Tromsø flyplass ikke har døgnåpent: Stakkar.

Blogging

2009-02-06T12:29:00.005Z

Ja, nå har jeg altså bestemt meg for å begynne å blogge igjen! I det siste har jeg lest bloggene til et par stk. jeg kjenner hver eneste dag, og må innrømme at det gav meg en slags ny inspirasjon til å starte opp igjen. Jeg må allikevel påpeke at det blir noen endringer, som du kanskje allerede ser på bloggens design. I tillegg har jeg faktisk tenkt å gjøre dette om til en sånn hva-jeg-gjør-om-dagen-blogg, og kommer derfor nå med to små lister over ting jeg har og ikke har, som direkte påvirker min hverdag.

Ting jeg har:
- Verdens beste kjæreste (Han heter Daniel og bor på Sortland)
- En mamma og en pappa (som jeg bor hos)
- En søster med en samboer i Harstad
- En bror med en kone i Stavanger
- En søster her i Alta
- Skoleplass ved Alta vgs (går 3. året studiespesialisering, realfag)
- En fiolin
- 2 og et halvt par dansesko
- Gode venner
- Et godt kristent miljø å være en del av
- En loftstue og et bad så og si helt for meg selv
- Et ganske sterkt miljøengasjement
- Førerkort
- Konto på H&M sin nettbutikk
- Godterfri i hverdagene

Ting jeg ikke har:
- Realfagskarakterer jeg kan være fornøyd med
- Bein som går i spagat hvis jeg skulle føle for det
- Tid til å gjøre absolutt alt jeg vil
- Penger til å gjøre absolutt hva jeg vil
(Jeg mangler sikkert fler ting, men jeg gidder ærlig talt ikke å fylle ut denne lista...var litt deprimerende)

Jeg har også bestemt meg for å gå tilbake til bokmålsskriving. Det føltes litt rart å skrive på dialekt, vet ikke helt hvorfor... Det kan være fordi jeg på en måte er litt sånn rettskrivingsfreak. Det betyr ikke at jeg ikke kommer til å ha en haug med skrivefeil, det betyr bare at jeg tenker over sånn ting når jeg leser ting DU har skrevet.

Nå synes jeg nesten at det får holde med bloggskriving for idag. Det er nok i lurt å overdrive sånn første dagen etter en SÅ lang dødperiode. Men jeg kan jo nevne at jeg skal til Tromsø i helga og spill konsert med Barents Youth Symphony Orchestra (BYSO), og at jeg får treffe min kjære der! Gleder meg!

God helg :)

ZOMG!

2008-09-21T19:08:00.005+01:00

Æ satt nettopp og leste en totalt meningsløs blogg, og plutselig tok æ meg sjøl i å tenke zomg! Æ blei faktisk egentlig ikke så overraska, for det e med et hengende hode æ meddele at det ikke e første gang æ tenke akkurat det den her uka. Kor i all verden har den fjortissinspirerte og latterlige tankegangen kommet fra?! Svaret e egentlig enkelt: i fjor skreiv Siv Rakel "zomg" med penn på pulten vi alltid sitt på i kjemien. Det ser dessverre ut til at det faktum at æ ser det ordet to gang i uka har en såpass stor innvirkning på meg at det integrere tankan mine uten at æ merke det engang. For dem som har klart å unngå det her (ett eller anna passende adjektiv) språket e det kanskje nødvendig å forklare at zomg står for "Zo O My God". Æ føle egentlig at æ e litt for intellektuell til å bruke et så primitivt språk som for det meste består av skrivefeil og eksperimentrielle uttalemåta. Allikavel klare ikke hjernen min å motstå fristelsen til å bruke fjortisspråket. Det må sies at idag egentlig ikke e første gang æ føle meg utsatt for fenomenet. Det kan innrømmes at før i tida har også ord som "lizzm" vært en stor del av mitt ellers så velutvikla vokabular. Men hvis vi tar et skritt tilbake og ser på kossn de her ordan i utgangspuktet oppsto, e det i grunn ikke så rart at de feste seg til hjernen så fort. Det e tross alt ord som e skapt for å forenkle talen og uttrykke følelsa som andre ord ikke klare å dekke like godt over. Det e ord som e enkel å forstå og forkortelsa som spare mye tid når man har det så travelt, eller eventuelt e så lat, som undommen nu til dags. Nu kan det hende at du tenke "zomg, lizzm", men æ føle at det bare understreke poenget mitt. Allikavel må æ si at uansett kor praktisk og utfyllende fjortisspråket e, e det enda ikke høyt nok ansett til at æ vil bruke det. Derfor kommer æ heretter til å gå aktivt inn for å slutte med den her tankegangen! (og ja, æ har en greie for å aktivt inn for ting. Og det med facebook va faktisk veldig vellykka, så det funke!)

Addicted to facebook!

2008-06-10T23:15:00.006+01:00

Det skjedde for snart to tima siden at æ prøvde å gå inn på facebook da æ fikk den fryktinngytende beskjeden "problem ved lasting av side". Æ prøvde igjen, men fikk samme beskjed. Ka skulle æ gjøre? Kor skulle æ gå? Siden da har æ vært innom nettby, NUs hjemmeside, diverse aviser og bloggan til alle æ kjenner. Innimmellom prøvde æ meg på facebook igjen, men uten hell. Ingen av de her tingan har klart å tilfredstille facebook-suget. Æ e drittrøtt og har drømt om den søte nattesøvn siden kl. 14.00 idag, men nu når æ endelig kan legge meg sitt æ og surfer hvileløst fra nettsted til nettsted istedet. Det føles som om nåkka mangle uten dagens lille kveldsbesøk på facebook. Det her kan ikke være sundt. Æ har innsett at æ e avhengig av facebook.

Men nu skal det bli slutt på sånt tull! Æ ska søren ikke føle meg plikta til å sitte i sofaen med en laptop på fanget i sommerferien. Det e tid for avvending! Etter at æ har lagd en gruppe som skal hjelpe Johtu på vei til å vinne 25.000kr, e det tid for en hard kur. Ingen facebook på en uke! That's right! Æ ska bruke alt æ har av viljestyrke til å holde meg borte fra facebook i 7 hele daga! Det burde nok kurere meg for en stund. Facebook...ka e det for no dritt uansett? Fjesbok...det høres jo egentlig helt hjerneskada ut. Æ klare meg nok mye bedre uten! Og hvis suget skulle bli for stort, e det bare å sette igang sims2

klokka e over 01.00. Æ e utslitt, og endelig klar til å legge meg. God natt!

Go mårn!

2008-05-22T10:15:00.003+01:00

Idag har æ fri fra skolen, og har derfor sovet ganske lenge. Æ vet ikke kor lenge det e siden æ sto opp rett og slett fordi æ va helt uthvilt, men det e iallefall ganske lenge siden! Og æ hadde nesten glemt kor deilig det faktisk e å ligge der i senga, våkne helt av seg sjøl FØR alarmen på mobilen bynne å hyle meg inni øret, og finne ut at: hey, nu e æ klar til å stå opp! Det e rett og slett en helt fantastisk følelse å sleppe de 10 minuttan der æ prøver å samle nok energi til å heise meg ut av senga, for æ har sovet så lenge at æ har samla alle den energien æ treng til å komme meg gjennom hele den her nye dagen.
Etter den totalt uanstrengte oppstandelsen gikk æ inn på badet. Persiennan va lukka, men sola klarte allikavel å presse nån av de glitranes strålan sine inn på badegulvet. Et bad e jo egentlig et relativt varmt rom, men det va akkurat som om det va de få solstrålan som slapp inn som varma opp rommet og ikke varmekablan i gulvet. For en liten stund kunne æ late som om det va 20 varmegrader ute og på tide å slenge på seg sommerkjolen. Æ hadde liksom bare følelsen av at hele verden va i en slags lykkelig harmoni (om ikke hele verden, så va iallefall æ og sola i harmoni), og æ tenkte bare: livet e fantastisk! det her må æ skrive om i et blogginnlegg!

Men nu e det på tide å kle på seg. Det blir nok ikke no sommerkjole, for istedet for 20 varmegrader har vi for øyeblikket 8,2. Og seinere skal æ på skolen, for selvom vi har fri e det eksamenstrekning idag, og æ føle at det ville være ganske dumt å gå glipp av den..

PS: Lene-Lise hadde et ganske godt poeng i at en blogg blir mer personlig på dialekt, og det e derfor æ har bytta skrivestil

Heal the world

2008-04-07T12:49:00.003+01:00

Michael Jackson sa det for lenge siden, men det er minst like mye (om ikke mer) aktuelt idag. Denne helgen var jeg på Natur og Ungdoms nasjonale seminar, "Heal the world". Det var fantastisk lærerikt og utrolig engasjernede! Klimaendringene er farlige, urettferdige og allerede igang. Vi har skapt dem, og vi må gjører noe med dem! Vi har alt vi trenger når det kommer til løsninger og ressurser. Alt vi må gjøre er å innse at vi kan gjøre en forskjell, vi KAN redde verden!

Rettslærefagdag

2008-03-13T10:30:00.002Z

Da jeg gikk inn i rettslæreklasserommet idag var det egentlig ikke med en god magefølelse. Rettslære er et greit fag det, men tanken på å skulle ha det i 6 timer kan gjøre de fleste litt nedtrykt. Vi brukte den første tiden på å gå gjennom teori om økonomiske forbrytelser. Det var egentlig greit nok, for da slapp vi å tenke så mye.
Men plutselig, helt uten grunn, kommer læreren inn med kaffe, kake og appelsiner:D Hun hadde bakt kake til oss helt uten grunn!!! Uansett hva folk sier om bestikkelser: det funker!!!!
Jeg kan ærlig si at med tre sjokoladekakestykker i magen ser jeg mye lysere på resten av fagdagen!

Tanker og hodeputer

2008-02-13T21:39:00.004Z

Noen ganger er hodet helt fullt av forskjellige tanker. Noen tanker er slitsomme eller triste, mens andre er glade og kan få deg til å smile midt under en fysikkprøve. De glade tankene gjør livet lettere, og noen ganger kan de gi deg en følelse av å sveve noen centimeter over bakken. De tunge tanken derimot, gjør alt tyngre. De kan gjøre hodet ditt så tungt at det blir så og si umulig å holde det oppe. Tyngden gjør at hodet faller litt framover, og hele kroppen synker litt sammen. Da trenger man en hodepute. Men det er desverre ikke bestandig at det finnes en hodepute i nærheten. Eller kanskje den er der, men du ser ikke at den er der. Da må man enten prøve å holde hodet oppe allikevel, eller man må finne en alternativ hodepute. De alternative hodeputene gir deg ofte kink i nakken og er ikke så gode som de utgir seg for. Derfor er det viktig å ha en perfekt hodepute man kan vende tilbake til. Den puta du bare kan synke nedi så alle de tunge tankene renner ut, og som i tillegg gir deg støtte slik at du får nytt pågangsmot.
Jeg er ganske heldig når det kommer til hodeputer. Jeg har mange hodeputer som tar imot de tunge tankene mine. I tillegg har jeg den ultimate hodeputa. Denne hodeputa deler jeg med mange andre, men den er stor nok for oss alle sammen. Denne puta gir meg all den støtten jeg trenger, og har evnen til å fjerne det som tynger.
Sånn rent bokstavelig talt er den ultimate hodeputa ThermoFit-puta mi som jeg kjøpte på boligmessa for halvannet år siden. Hvis du vil lese litt mer inn i denne teksten er den ultimate hodeputa Jesus.

Opp som en løve, ned som eeen...!

2008-02-04T13:49:00.000Z

Nå begynner det å bli relativt lenge siden jeg har skrevet noe her, men det er vel rett og slett fordi tid er mangelvare (ja, jeg tenker på IKEA-reklamen!). Lene-Lise og Siv Rakel har nettopp tatt opp bloggskrivingen, og ba meg om å gjøre det samme. Men hva skal jeg skrive om? Jeg kunne ha skrevet om hvor mye det er å gjøre på skolen, men det jobber jeg aktivt med å ikke tenke på! Jeg kunne også ha skrevet om BYSO. Vi hadde konsert i går, og det var siste samling for i år. Det er derfor jeg konstant hører klassisk musikk inni hodet mitt. Det føles litt som om jeg har drukket solo super, bare at jeg er den eneste som hører musikken. Jeg kunne også ha skrevet om taxituren til flyplassen eller de tre-fire timene vi tilbragte på Tromsø flyplass i går, men da er det fare for at du ville trodd jeg var blitt gal.. Jeg kunne ha skrevet om hvordan alle klarte å minne meg på at istedet for å være på flyplassen i tre-fire timer, kunne jeg ha vært med Daniel... men det er egentlig ikke så mye mer å si om den saken enn det jeg allerede har gjort. Jeg kunne også ha skrevet om no natur og ungdom greier eller no dansegreier, men det kommer jeg heller ikke til å gjøre. Hvorfor jeg ikke vil skrive om noen av disse tingene vet jeg ikke... Kanskje er det fordi alt dette er ting som allerede har skjedd, og akkurat nå har jeg et stort behov for å se framover, ikke bakover. Istedet for å savne det som har vært, må man glede seg til det som kommer. Det kan også være fordi det har gått så lang tid siden sist at jeg rett og slett ikke klarer å velge kun ett tema å skrive om, for det finnes så altfor mange.
Jeg vet fortsatt ikke hva jeg skal skrive om...Jeg sa til Lene-Lise at jeg skulle skrive et helt ulogisk innlegg som ikke handler om noen ting, det er derfor dette er et helt ulogisk innlegg som ikke handler om noen ting. Egentlig hadde jeg en helt fantastisk god idé til et blogginnlegg, men det har jeg glemt...selvom det var for et halvt minutt siden... Det er fordi jeg er så utrolig trøtt! Jeg har i grunn etterhvert ganske god erfaring i å være stuptrøtt på mandager... Og det viser seg at trøtthet fører til ekstremt dårig hukommelse, lav konsentrasjon, svekket logikk, fniseanfall osv... Livet er ikke logisk bestandig, så hvorfor skal jeg være det??

Det motsatte av logisk er absurd.

Gjeteren

2007-11-26T16:10:00.000Z

Det var en gang en gjeter. Han passa 5 saua. En ulv kom og spiste en sau. Da ble det bare 4 sauer igjen. Så fikk en sau et lam, som het Sara, men mora ble også spist av en ulv. Da ble gjeteren sint! Han gikk ut i skogen og sjøt ulven.
Han hadde en hund med seg. Den het Benjamin. Nå ble ingen flere saua spist av ulven.
Gjeteren kjøpte seg en "ho hund", og den fikk valpa. Så kom en bjørn og tok en sau. Det hørte hundan, og dem og jegeren kom springende med gjevær. Så skjøt dem bjørnen og kasta den i vannet. En hai spiste bjørnen opp. Nå kom ingen flere ulver og bjørner og spiste saua.
Snipp, snapp, snute så er eventyret ute.

Skrevet av Hanne (meg), Elisabeth, Trond-Even og Vegard i nullte klasse.

Barents Youth Symphony Orchestra

2007-10-30T18:56:00.001Z

= BYSO

27. og 28. oktober var årets første BYSO-helg. I år har vi en ganske proff dirigent som heter ArvidEngegård (tror jeg). Vi trodde at han skulle være skikkelig skummel, men der tok vi feil! Du kan liksom ikke være redd for en fyr når du har sett ham danse halling... Selvom notene er vanskeligere i år enn i fjor, skal vi nok klare dem!!
Det er gøy å spille i strykeorkester, men det er enda morsommere å spille i et symfoniorkester1 Der er det så mye lyd, at hvis man spiller feil er det ingen som hører det:P
Vi på BYSO har blitt en skikkelig tight gjeng, og selvom det er 8 måneder siden vi sist så hverandre, er det akkurat som om vi bare fortsetter der vi slapp! Noen ting forandrer seg kanskje, men det holder at BYSO-folk vet om de tingene...
Vi hadde det dritartig natt til søndag, og det ble ikke akkurat så mye søvn..noe dirigenten merket dagen etterpå!

Savner alle kjempemasse, og ser virkelig fram til å se alle igjen om 17 dager<3

Sitat

2007-09-15T16:57:00.000+01:00

"If you're going through hell, keep going."

-Winston Churchill -

Altas valgresultater

2007-09-11T07:37:00.000+01:00

I begynnelsen av valgkampsperioden satset jeg på at et eller annet miljøparti skulle vinne valget. Idag vet man såpass mye om de menneskeskapte klimaendringene at folk kunne vel ikke gjøre annet enn å stemme miljøvennlig?! Trodde jeg, ja...
Nå viser det seg at Alta ikke har forandet seg sååå mye. AP fikk flest stemmer (same procedure as every year!).. Allikevel fins det etterhvert en del folk som er klare for forandring. Jeg tenkte at det var disse som kom til å stemme på miljøet, i og med at det er den viktigste saken vi har nå i forhold til det forrige valget. Feil igjen! De stemme FrP... FrP!!!! Det eneste partiet som faktisk driter i miljøet!! Eller forresten...de driter visstnok ikke i miljøet, de bare tror ikke at det finnes noen menneskeskapte klimaendringer.. Hallooo!! Det er ikke lenger et spørsmål om det finnes menneskeskapte klimandringer, spørsmålet er hva vi skal gjøre med det!!! Jeg kan overhode ikke forstå hvordan ddet går an for FrP å nekte for at menneskeskapte klimaendringer finnes! Hvordan kan Fremskrittspartiet henge så langt etter???

Det skremmer meg virkelig at FrP har gått så mye fram som de har. Nå er det bare å satse på at folk skjerper seg til Stortingsvalget og at miljøet blir tatt på alvor.
Da har jeg heldigvis stemmerett, og en ting er sikkert: Jeg kommer aldri til å stemme FrP!

Danseforestilling

2007-04-25T08:33:00.000+01:00

I går hadde vi en danseforestilling i forbindelse med Dansens dag som er på søndag. Vi fikk fri fra skolen fra kl 12, og danset til forestillinga var ferdig ca. kl. 19.30. Det var verdens beste dag, og jeg skulle ønske at det ikke var slutt allerede!
Den gamle klassiske dansen gikk egentlig ganske bra, bortsett fra en ting:
Skjørtet mitt var festet med en sikkerhetsnål, og midt i dansen løsnet nåla! Da vi bukket og sånn hang det enda på på et vis, men idet vi gikk av senen datt det av, så jeg måtte bare plukke det opp og forte meg av scenen.
Etter det var det bare en dans før Ruslanas, og vi måtte bare hive av oss de hvite klærne (sånn sett var det jo praktisk at skjørtet allerede var av!) og forte oss oppi det neste antrekket. Dette antrekket inneholder en bukse i str. 40, og det kan bli litt vanskelig når man egentlig burde ha str. 34. Men jeg hadde puttet noen sikkerhetsnåler i buksa for at den skulle holdes på, men den ene nåla var bøyd! Jeg ropte ut etter ett belte, og heldigvis hadde Marte ett (du er en reddende engel, Marte!). Deretter var det bare å springe ut på scena, og for å være helt ærlig husker jeg egentlig ikke hvordan det gikk med dansen (tror det gikk greit, da).
Deretter hadde jeg ganske god tid. Jeg hjalp andre folk med å skifte og ordne håret, også gjorde jeg meg klar til showdansen. Da jeg løste ut ballettknuten så håret ganske komisk ut. Jeg hadde så mye spray i det at det sto rett ut! Men det gikk ann å lage musefletter, da. De ble relativt fluffy.
Showdansen er den morsomste dansen! Man blir bare så helt utrolig glad av å danse den! Det er så gøy å bare showe rundt på scena og flørte med publikum.

Jeg elsker å danse, og har bare en ting til å si:
Gratulerer med dansens dag!!

<3

Klimakampen 2007

2007-04-17T11:24:00.000+01:00

Ja, i helga har altså jeg og en del andre medlemmer av Alta NU vært i Bærum på seminar!
Vi reiste tiiidlig på fredag morgen, og hadde mange shoppetimer i Oslo:D
Etter det dro vi til Lommedalen i Bærum, der seminaret skulle være. Jeg har lært helt utrolig mye, og jeg har blitt skikkelig engasjert!!!
TENK PÅ MILJØPOLITIKKEN NÅR DU STEMMER!
På søndagen dro Hanne og Lene-Lise hjem med et tidlig fly, mens jeg, Siv-Rakel og Catrine ble igjen i Oslo. Vi dro på peppes og spiste oss mette på heavy heaven, og drakk brus (som Siv-Rakel syntes lignet på øl).
Etterpå gikk vi mot slottet, og planen var å prøve å få garden til å smile (den var original, eller hva?!). Men da vi kom til slottet fortsatte vi gjennom slottsparken til vi kom til et kryss. Da fant vi ut at vi alle tre hadde lyst til å dra til frognerparken, så da gjorde vi det:)
Vi visste ikke veien, men etter å ha sport to søringer på veien fant vi vårt mål!!!! (Bevis til venstre!)

Været var bare helt utrolig nydelig, og vi gikk rundt i t-skjorte!! Vi så Sinnataggen, monolitten og alle de rare søringene som befant seg der. Vi hadde ikke en eneste bekymring i hele verden, og var bare helt ubeskrivelig lykkelige!
Da vi kom tilbake til Oslo S, fant vi ut at vi hadde gått i to timer i strekk (med en pause på kanskje 4 minutter da Siv-Rakel måtte ringe hjem til sin kjære mor). Da følte vi oss skikkelig sporty!!!

Det var en av de beste dagene i hele mitt liv, og det blir nok lenge til jeg får en så god dag igjen! But life must go on, så nå må jeg lese til norskprøven jeg har om 8 minutter..

Spilleavhengighetens ofre

2007-03-15T10:59:00.000Z

Jeg går første året studiespesialiserende på Alta vgs. I Alta har skolen tatt i bruk det at alle skal ha sin egen data, og det er grunnen til at når jeg nå ser rundt meg er det kun en i klassen som ikke sitter å glaner på en dataskjerm.
Det må ha tatt ganske mange naive lærere til for å godkjenne det faktumet at vi skal sitte med hver vår data i så og si alle timene vi har. trodde de virkelig at dataene ikke kom til å være forstyrrende objekter i våre skoletimer? Trodde de virkelig at alle i klassen kom til å sitte med tilgang til internett og msn og gjøre de oppgavene vi ble tildelt? I såfall er nok lærerne litt dumme, eller kanskje de av en eller annen merkelig grunn trodde at vi er voksne nok nå til å ta ansvar for vår egen opplæring.
På vår skole er det syv klasser med sin egen data. I begynnelsen av året skulle det ikke mer enn en persons interresse for et avhengighetsgjørende spill før alle de stv klassene satt og spilte det samme spillet. Se for deg dette: Du har valget mellom å spille et spill du så vidt har klart å legge fra deg siden du fant ut at det fantes, eller du kan sitte med ørene spisset og høre etter hva læreren sier. Hva velger du?
De fleste jeg vet om har valgt det første alternativet. Den underholdene delen av dataen vår var nok ment på friminuttet, men i vår hverdag spilles det fra skolen begynner til skoledagen er over. Dette inkluderer timene.
I løpet av året har så og si alle førsteklassinger med data vært innom spill som "flight of the hamsters", "panicball", "bubbleshooter" og "shanghai dynasty". De siste månedene har det ikke vært noen slike dillapå-spill som alle spiller, og jeg har derfor vært nødt til å finne morsomme spill selv. De fleste jeg har funnet er ikke like morsomme gang etter gang. jeg føler en fortvilelse over det faktumet at jeg ikke kan sitte i timer og friminutt og spille et spill som gjør det verdt å gjøre lekser hjemme i stedet for å gjøre så mye om mulig på skolen. Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre i friminuttene, og jeg ender ofte opp med å spille et spill som egentlig ikke er så morsomt.
jeg, og mange andre, er spilleanhengighetens ofre. Finner jeg et morsomt spill får jeg ikke gjort så mye annet enn å spille det spillet. Men når jeg ikke vet om et morsomt spill, sånn som nå, er det akkurat som om halve verden har rast sammen. Iallefall friminuttverdenen. Hva skjedde med e fiminuttene der vi kunne snakke sammen? Hva skjedde med de friminuttene der vi hoppet tau og paradis? Det eneste som er igjen er dataen, altså internettens verden. Men hva hjelper det at du har direkte kontakt med omverdenen når du aldri makter å se opp fra skjermen for å se hvordan den ser ut i real life? Etter tre år med dette livet kommer jeg til å trenge flere år med terapi. Kanskje jeg burde starte opp en støttegruppe for våre stakkars sjeler? Den kan hete spilleavhengighetens ofre. Jeg synes at skolen skal betale, for selvom vi på et nivå har rotet oss oppi spillegalskapen selv, er det skolen som har presset disse maskinene på oss. Vi er tross alt bare 16-17 år gamle, g faller lett for fristelser.
Men nå er det på tide å ta til vettet. Lene-Lise har rett, vi må begynne å ta med kortstokk på skolen!

Linser

2007-02-25T11:30:00.000Z

Linser er en utrolig genial oppfinnelse! Hadde det ikke vært for linser måtte jeg ha gått rundt med briller hele tiden, og det er en skummel tanke..Linser er rett og slett fantastisk! Man legger ikke merke til at de er der engang, og man kan hoppe og danse akkurat som alle de med normalt syn:D De kommer i forskjellig farger, og det er ikke vanskelig å ta dem av og på..I bunn og grunn er jeg egentlig veldig glad i den personen som fant opp linser!

MEN...det de ikke forteller deg når de sier at du bør bruke linser, er at de noen ganger deler seg i to...Akkurat det hadde vært greit nok, men det som blir problematisk er hvis det skjer mens linsen er på øyet ditt! Det var akkurat det som skjedde med meg i går...Jeg hadde akkurat sett filmen "Monsterhouse" og ante fred og ingen fare...plutselig kjente jeg at noe var galt på øyet. Jeg gikk på badet for å se hva det var som irriterte, og det var da jeg innså det...linsa var borte! Eller...ikke helt borte, men den var ikke på rett side av øyet iallefall! Etter en del gnikking datt en halv linse ut. Problemet var på dette punktet at den revne kanten på en linse kan lage en rift på øyet. Derfor prøvde jeg ganske lenge å skylle den ut med saltvann. Dette viste seg å være en nytteløs handling. Det endte med at jeg la meg til å sove med en halv linse på øyet. Da jeg våknet i morges vare det så vidt jeg fikk opp øyet, for det var akkurat som om det var limt igjen. Den halve linsa hadde sørget for at det lå litt puss på båtkanten, men linsa selv var fortsatt forsvunnet. Enda noen runder med skylling uten resultater. Jeg ser meg i speilet og tror flere ganger at jeg ser linsa, men idet jeg skal ta den ut innser jeg at det bare er tårene som gjør at det glinser. Dette gjentar seg et par ganger, og så helt plutselig ser jeg den! Jeg får til å dra den fram til forkanten av øyet, og endelig får jeg den ut! Øyet følese fortsatt litt rart, og er litt rødt og sammenklemt. Det er nesten ingenting som er så ubehegelig og irriterende som å ha et fremmedlegeme på øyet! Det er virkelig en skikkelig ekkel følelse, og jeg håper at det aldri skjer igjen!

Det jeg har lært av denne hendelsen er at linsene kan gjøre mye rart mot meg, men jeg er allikevel utrolig glad for at den finnes. Gårsdagens hendelse var en smertefull erfaring, men å leve resten av livet med briller på hadde vært en enda mer smertefull opplevelse!
JEG ELSKER LINSER!

Dansefeber <3

2007-02-13T20:10:00.000Z

”Det du mangler i teknikk tar du igjen på sjarmen!”

Mona: WOW!
Like gammel som meg, og en fantastisk danser! Det er jo helt sykt at en 17 år gammel hip- hoper gjennomfører en afrojazz så sinnsykt bra når hun ikke har danset denne stilen i mer enn en uke! Hun er en av de som virkelig gjør det gøy å se på norske dansefeber!
Det blir utrolig gøy å se hvordan hun blir å takle de andre dansestilene:D

Hanna og Philip: De løftene var bare HELT utrolige! Det så skikkelig bra ut! Jeg så Hanna sin audition, og den var bare helt sinnsykt bra. Hun er en av de beste danserne jeg har sett! Jeg sier bare en ting: Den jenta komme til å nå langt!

Det var flere av danserne som var flinke, men så langt liker jeg disse best:D

PS: Jeg er laaangt fra noen danseekspert, jeg bare liker å si min mening;D

Skriveoppgaver

2007-02-08T12:10:00.000Z

Når du får en oppgave i norsk får du noen ganger en skikkelig god idè, eller så kommer du ikke på noe i det hele tatt.
Oppgaven du har fått er kanskje helt umulig for deg å levere en god besvarelse på, men hvis oppgaven hadde vært at du kunne skrive hva du ville hadde det vært vanskelig å finne ut hva du skulle skrive. Fordi du kan skrive om absolutt hva du vil, føler du at teksten må bli skikkelig bra.

Når jeg skal skrive en tekst på noen får timer hender det ofte at jeg får en god idè med en eneste gang. Jeg begynner å skrive, og det tar ikke så altfor lang tid. Men når jeg etterpå leser gjennom teksten, ser den gjerne rotete ut. Jeg brukte ikke nok tid i forkant til å tenke på hva jeg faktisk skulle skrive, og dette ser man på teksten. Det vil ta lang tid å rette på dette, og dermed ender jeg opp med å levere inn teksten uten å fikse det.
Senere kommer jeg på mange faktorer jeg glemte å skrive inn i teksten. Men jeg slenger sekken over skulderen, tar bussen hjem og tenker bare DRITT!!!!

(etter det tenker jeg ikke mer på teksten før vi får karakter....)

Siv Rakel sine sko

2007-02-07T10:47:00.000Z

Jeg liker de skoene<3

Ting jeg ikke visste om meg selv

2007-02-06T11:38:00.000Z

Dødsdato: søndag 26 januar, 2070
Dødsdato hvis jeg er optimistisk: Mandag 29. mars, 2088

Alvenavn: caleniach, caleniachiel, caleniachien eller caleniachwen
Hobbitnavn: Myrtle Brownlock from Oatbarton

Ung Symf. Nord<3

2007-02-05T12:49:00.000Z

Smiiil:D

Jeg savner de folka fra Ung Symf. Nord
I hele Nord-regionen de bor

Vi hadde det morsomt dagen lang
på lørdagskvelden vi singstar sang

Vi ble bedre venner som samlingene gikk
alle er venner, det sa bare "klikk"

Vi pratet og pratet til langt på natt
mens vi i trappen i gangen satt

konserten gikk bra, iallefall nesten
men etter den sluttet festen

alle for hjem, og vi ser ikke hverandre igjen før om åtte måneder:'(

Men jeg gleder meg til jeg får se alle de fantastiske folkene igjen<3

Tirsdager

2007-01-30T21:07:00.000Z

Jeg vet at dagen er tung og lang
jeg letter på stemninga med en sang

dagen begynner, jeg er trøtt og lei
samtidig prøver jeg å være grei

Cafe cookies spises fordi jeg er sulten
det hindrer meg i å bli for kulten

jeg tenker at dagen er sinnsykt lang
vi drar nok ikke fra skolen no'n gang

men plutselig kan vi løpe av sted
bussen går snart, og jeg får bli med

Tirsdag er faktisk en super dag
man må bare tenke "ikke klag"

:D

Rundkjøringer

2007-01-21T19:02:00.000Z

Idag kjørte jeg på E6 for første gang. Det var i grunnen ekstremt behagelig i forhold til å kjøre på Holmen, og det føltes mye bedre å kjøre fort:D
Jeg øvde litt på parkering utenfor høyskolen, og det gikk egentlig ganske bra...men tror nok at jeg må øve en del mer på akkurat det..

Men det er akkurat da...når du har hatt en fin og vellykket kjøretur og er på vei hjem at de kommer: RUNDKJØRINGENE!
Gir ned, brems, brems mer!, hold deg helt til høyre, blink, ikke blink for tidlig osv...
Høres egentlig lett ut, men for meg var det forrvirrende, og alt gikk lit fort og alt ble litt feil.

Men jeg gir ikke opp så lett, nei! Jeg skal kjøre rundt i rundkjøringer til jeg kan dem perfekt, så jeg sier bare: Altaværinger, watch out!!

16/1-07

2007-01-16T19:54:00.000Z

Snart skal jeg begynne å kjøre ute blandt folk om dagen;D

2007-01-15T11:57:00.000Z

På lørdag er det Melodi Grand Prix her i Alta,
og når dere ser publikum på tv må dere tenke på at jeg har hengt opp jakkene deres ;D

Ny blogger

2007-01-15T11:53:00.001Z

jeg sitter og spiser en muffins med skje
nå har jeg en blogg, men hva gjør jeg med det?

jeg håper jeg får noen ny venner
og treffer de jeg allerede kjenner

Med dette starter min blogg-karriere
å få bli med på dette er en sann ære!

:D